Problemet er at den riktige personen ofte ikke har tid til å gjette.
Det er her mange flinke folk misforstår synlighet. De tror alternativet til stillhet er selvpromotering. Som om valget står mellom å være usynlig og å bli en person som omtaler seg selv som "rå på gjennomføring" i tredjeperson på LinkedIn med et bilde tatt av en profesjonell fotograf i naturlig lys foran en murvegg.
Det finnes et bedre alternativ.
Du kan snakke tydelig om problemet du ser igjen og igjen. Om hvem du hjelper. Om hva som blir lettere når de får hjelp. Da er ikke du hovedpersonen. Situasjonen deres er hovedpersonen.
Jeg har merket dette i eget arbeid. Tekstene som har truffet bredest er ikke de der jeg forteller hva jeg kan. De er tekstene der jeg beskriver en situasjon presist nok til at noen kjenner seg igjen og tenker: det der er akkurat der jeg er. Da har jeg ikke solgt noe. Jeg har gjort meg relevant for noen som allerede var på leting.
Det er forskjellen på å promotere seg selv og å gjøre arbeidet sitt mulig å finne. Den første handler om deg. Den andre handler om dem.
I stedet for å skrive at du er flink på kommunikasjon, kan du beskrive problemet du ser igjen og igjen hos folk som ikke når frem. I stedet for å vise til lang erfaring, kan du vise hva den erfaringen gjør deg i stand til å se. Og i stedet for å avslutte med et forsiktig "ta kontakt hvis du trenger noe", kan du si hvilken situasjon du faktisk kan hjelpe folk ut av.
Da trenger du ikke skryte. Du trenger bare være tydelig nok til at de riktige menneskene skjønner at det er til dem.
Synlighet blir ubehagelig når du gjør deg selv til tema. Den blir mer redelig når du gjør problemet til tema.
Du trenger ikke gjøre mer ut av deg selv. Du trenger bare gjøre det lettere for de riktige menneskene å forstå når de skal komme til deg.
